jeg lyver
om jeg sier jeg ikke er spent
for det er en ny barrière
som krysses i kveld
det kribler i kroppen og danser i magen
jeg gleder meg helt vanvittig
til 15 netter med kjæresten
uten pause
bare han og meg
i solskinn og bølgeskvulp
♥ *smilefint* ♥
påskefri
sammen med englene
gir mye kos
og
mange hyggeligheter
♥

Ønsker dere alle ei fin påske, full av smilegleder og stille lykke!
Hun prøver. Igjen. Tilbake til start.
Naiv. Ignorerer gammel visdom. Angrer.
Sammen for alltid! Trodde hun. Da…
Fødselsdag. Ingen lys. Født uten pust.
Hun forteller uten ord. Han forstår.
Hulking. Mamma..? Tørker blod. Døra slamrer.
Fylleånde. Lukten treffer i barndommens sår.
Lukker døra. Stille. Et endelig farvel.
Blikkene møtes i fortvilelse. Ugjenkallelig avskjed.
Fra ensomhet til tosomhet. Stille lykke.
“Takk!” hvisket hun, og kuttet fortøyninga.
Hun smilte, han gråt. Forskjellige kart.
Jeg drømte du så meg. Naken.
Jeg flyktet, uten å røre meg.
Ulike veier. Ulike mål. Slipp taket!
Jeg’et lette etter seg selv. Alltid.
Fornuften roper i øret, hjertet danser.
Står midt mellom seg selv, lammet.
Han returnerte nøkkelen hennes. Tilbakelevert fremtid.
Dette var jo riktig morsomt!
følelsene er blandet
når realiteten slår inn
og man klarer å ta inn over seg
at tiden med søte små er over
foran oss ligger nye veier
som skal utforskes
både av mammaen og englene
å skulle slippet taket i de søteste små hendene
med vissheten om at de kommer til å skrubbe seg opp
er ikke alltid like lett
men ordene “øvelse gjør mester” ligger i bakhodet
og balanse kan kun læres gjennom å prøve
så små utfordringer gis den ene veien
og grenser testes andre veien
og på en måte
har vi startet veien mot selvstendigheten
alle tre…
to myke kyss i nakken
en hånd som stryker
klemmer og holder
i søvne
tett inntil…
*smileglede*
når alt som skjer bærre flimra førbi
og hopa se opp i ei svart mørketid
når e skrik i mot livet i vilt raseri
dæ e då e træng handa di…
(Publiners – bær me over)
tenker hit og føler dit
trist, glad, smilende, sint, såret
kjenner at det er vanskelig
å finne balansegangen
på hva som er greit og ikke greit
når den ene synes ditt
og den andre synes datt
når vi begge står i ytterkantene…