~keep breathing…~

møttes
druknet i grønt
sjelero
klemte, lenge
hvisket
holdt rundt, lenge
stryk på kinnet
“take care…”

Uncategorized

~frost..~

i en iskald tåke

der hverken varme eller lyd

slipper gjennom

er noe av det som var blitt

en del av henne

borte

kroppen er fylt av frost

og i den

lyddempede kulden

har tomheten frosset fast…

Uncategorized

~ bevisstheten bak tankene..~

på et øyeblikk

blir pusten overfladisk

stopper like under kragebeina

brystet kjennes hult ut

som om all energien suges inn i

et hull i mellomgulvet

hun har vært her før

og minner seg selv på

at det er tankene

som har sneket seg inn

bevisstheten trenger bare

ett spørsmål

for å finne tilbake til

en dypere ro

– “angrer du?”

– “nei.”

Uncategorized

~Alt er ett. Vi er ett…~

Helt fra starten har det vært klart. Jeg visste reglene, dealen. Vi var ikke ment for å vare. Og det var greit. Der er jo det jeg vil, enjoy every moment. Leve i nuet. Det har jeg gjort. Levd det til fulle, med hele meg. I dype åndedrag. Bokstavelig talt.
Men nå er det en del av meg som ikke vil slippe taket. Vi er ikke for hverandre, akkurat nå, selv om det kjennes sånn ut. Vi var det, en gang. I ett annet liv. Og kanskje var det en del av det hele, at du skulle krysse veien min. Minne meg på at det er mulig å føle det sånn. 
“Vi er vel der snart, er vi ikke?”. Jo, vi er der snart, og jeg vet ikke om jeg liker det. Jeg trodde ikke det skulle bli sånn. At jeg skulle falle, på to måneder. “Si sanningen”. Jeg har ikke lyst å si det, hvordan jeg føler. Vil ikke at du skal tenke på det. Samtidig ønsker jeg at du skal vite det. Egentlig. Hvordan jeg føler det. At du er inni meg. Jeg vil også du skal vite at det ikke er noe galt i det, det er ikke noe du skulle gjort annerledes. Jeg angrer ikke. Ikke litt en gang. Skulle bare ønske at veiene ikke gikk i hver sin retning allerede nå. Takk for at du besøkte meg. For at jeg fikk møte deg igjen.

Jeg tror forresten jeg elsker deg. I dypet. Dypere enn dette livet.
Det er sanningen. 

 

Uncategorized

~fødselsdagfryd…~

det ble hvisket
i mitt øre
at fødselsdagen
er den viktigste dagen
i livet
den er helt spesiell
og bursdager
burde markeres deretter

hurra for meg
på min dag

*fnis*

Uncategorized

~brottsjø…~

lik en tsunami
som samler opp vann
for å knuse inn over land
med ustoppelig kraft
samler den plutselige bølgen
av ensomhet
opp all varme og ro
for å skylle over kroppen
og etterlate den iskald
og uten pust…

Uncategorized

~å gjemme seg…~

når avstanden er blitt stor nok
kan alle tanker og følelser som raser
plasseres i båser
innrammet av overbevisninger
om hva som er riktig
men i det øyeblikket vi møtes
faller argumentene til jorda
og all støy stilner…

Uncategorized

~bestemt ubesluttsom…~

ser på døra som står der
litt på gløtt
akkurat sånn som jeg jeg satte den
en liten strime av lys
slipper ut
og kan brukes
for å vise veien
nærmere
eller som en lykt
for å kunne styre
unna….

Uncategorized

~tenn lys..~

i dypet
skjult av mørket
ligger roen
fredfull og uanfektet
av lysets stadige skiftninger…

…men i mørketiden
kan man heldigvis
tenne de lysene man selv vil
eller trenger…

 

(husk bare å vær forsiktig…)


Uncategorized

~sjelero og hjertegod…~

kjenner at roen kommer tilbake
sakte men sikkert
sommerens lette solskinnsglød
må vike for
høstens og vinterens søken
refleksjon
ettertenksomhet
jording
det er i dypet næringen er…

Uncategorized